Nyrealismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

Skikkelsen på statuen skal forestille Ann-Magritt fra Røros. Denne kvinnen er hovedpersonen i Johan Falkbergets verk Nattens brød som ble utgitt i 1940-1959). Hun blir fremstilt som utrolig sterk og modig i hans verk. Nattens brød handler i hovedsak om en ung jentes kamp og tro på kjærligheten. Det er en historisk roman som tar oss med tilbake til 1600-talets gruveeventyr. I sentrum står løsungen og malmkjøreren Ann-Magritt. Hun blir forelsket i den tyske gruveingeniøren Johannes. Hun har for mange blitt symbolet på kampen for rettferdighet og kjærlighet.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Tradisjonalisme er viljen til å holde på det tradisjonalistiske i diktningen. André Bjerke var en tradisjonalist, noe Arnulf Øverland også var. Slike diktere var opptatte av å holde på konservative, gamle diktoppbygninger. Fast rim og rytme var et krav. Særlig Welhaven kritiserte Wergeland for hans frie diktning i romantikken på 1800-tallet. Det var også denne kulturen som ikke ønsket et visst brudd med tradisjonen. Den bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bygger videre på dem i motsetning til det moderne prosjektet/moderniteten.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

Det som kjennetegner nyrealismen på 1900-tallet er forfatternes ønske til å skildre mennesket og samfunnet sannverdig; i motsetning til den kritiske realismen på 1800-tallet, beskrives menneskets indre, istedenfor å være en representant. Her var man opptatt av å forklare mennesket, ikke dømme det. Et viktig tema var moralske valg i et samfunn i forandring. Dermed kan nyrealismen også kalles den etiske realismen. Forfatterne søkte til røttene deres; både historisk i tid, og på hjemstedet. Nyromantikken var dessuten en slags fusjon mellom realismen og romantikkens verdier i den forstand at ting slik som følelser, drøm, fantasi og menneske ble blandet sammen med fornuft, virkelighet, vitenskap og samfunn.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Knut Hamsun:

1859-1952 - Et stort dikterliv som endte tragisk

· (Kan kanskje ikke betraktes som nazistdikter m.t.p. verkene som ble utgitt før andre verdenskrig?)

· Fød ti Gudbrandsdalen

· Oppvokst på Hamarøy i Nordland

· Prøvde seg på mange jobber. Reiste til Amerika to ganger

· Nyskapende: Skildret verden gjennom et Jeg. (Sult). Han var en av de første til å gjøre dette

o Nyromantisk; får inn følelser og tanker ved "jeg"

· Fornyet språket i romanen ved sin prosalyrikk

· Vant stor berømmelse og fikk Nobelprisen i 1920 for Markens grøde.

· Sympatiserte med nazistene under andre verdenskrig

· Verk:

• Sult (1890)
• Victoria (1898)
• Paa Gjengrodde Stier (1949)
• Landstrykere (1927)

Sigrid Undset:

1882-1949 - "Menneskenes hjerter forandrer seg aldri"

· Født i Danmark

· Oppvokst i Kristiania

· Visste tidlig at hun ville bli dikter, men hadde dårlig økonomi

· Sendte tidlig romanmanuskripter til Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøde seg ifølge litteraturhistorien med å svare; "Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke."

· Skrev historiske romaner og samtidsromaner

· Morsrollen viktig både i virkeligheten og diktningen

· Var sterkt religiøs, og valgte Katolisismen i 1924

· Fikk Nobelsprisen i litteratur i 1928.

· Verk:

o Kristin Lavransdotter (triologi)

o Jenny (1911)

o Våren (1914)

Olav Duun:

1876-1939 - Sterke makter i naturen former menneskenes skjebne

· Oppvokst i Nord.Trøndelag

· Diktet fra hjemstedet sitt om bønder og fiskere

· Tema: skjulte makter i menneskesinnet kan bli til ondskap i trange miljøer

· En stor forteller og natur- og menneskeskildrer

· Baserte skriftspråket sitt på den lokale dialekten; noe som gjør verkene hans tungt å lese, særlig for Østlandsfolk.

· Allerede i Duuns levetid ble bøkene hans oversatt til ni språk. "Olav Duuns bøker er verdensbøker", skrev en tysk avis.

· Verk:

o Juvikfolket (6 bind)

o Medmenneske

o Ragnhild

o Siste leveåret

o Mennesket og maktene

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?

Knut Hamsun var en ganske konservativ forfatter, som var veldig opptatt av det gamle bondelivet. Han ønsket ikke å gå fremover, men å vende tilbake til tidligere tider da folk arbeidet flittigere. Han var en antimoderne forfatter. Selv om han før århundreskiftet var kjent for å skrive veldig moderne, med tanke på romanene Sult. Dette var da en av de første ”jeg”-romanene. Likevel begynte Hamsun, på 1900.tallet, å skrive på en mer tradisjonell, realistisk måte. Han mente at industrien og bysamfunnet hadde en negativ effekt på folket. Markens Grøde gikk ut på ur-bonden som bygger en stor gård ut av ingenting. På en måte kan man si at denne romanen kom innpå noe av det moderne prosjektet med tanke på fremskritt. For ur-bonden gjør faktisk fremskritt.

Sigrid Undset var ikke fullt så antimoderne som Hamsun var, men dog konservativ i forhold til religionen. Selv om hennes verk var moderne i den forstand at hun skrev om forbudt kjærlighet – en kvinne (Kristin Lavransdotter) som brøt mot datidens idealer når hun inngår et forhold med en mann som ikke familien har godkjent. Likevel endte alltid hennes verk med at religionen viste personene den rette vei.

Olav Duun var ganske konservativ når det gjaldt sitt forfatterskap. Han skrev for det meste om livet på bygdene, om bønder og fiskere, men også om dramatikk, skjebnen og lignende. Primært sett, vil vi plassere Duun til heimstaddikningen innen nyrealismen.

Landskap med gravemaskiner

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og besto i samlinga ’’Hemmeleg liv’’ som vart utgjeve i 1954. Etter at ein får lese teksta, skjønner ein at Jacobsen hadde ei meining om landskapsutviklinga. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og fraheld seig frå rim, rytme og gjentagelsar.

Dikta handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Gravemaskinane blir samanlikna med dyr utan kjensler som er skapt for å arbeide i århundre utan å høyre ei klage frå dei. Vi forstår fort at dikta prøver å fortelje oss at naturen og landskapa til jorda er forverdfull til å bli øydelagt med forurensing, nye byggingar og teknologisk utvikling.

Dikta startar med å skildre seksgravemaskinar som et av skogar. Gravemaskinane blir skildra med bindande auge, lenkjar om føtene og svoltne mager. Oppgåva deira er å gjøre om vadefuglane, pelikanane og blåklokkene til asfalt og byggingar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet og blir forvirra når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb, lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar til gravmaskinane som et på det naturlege landskapet vårt.

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Det er vi menneske som er ansvarleg for dette og må finne dette til noko betre.

Knut Hamsun (1859-1952)

1. Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

På slutten av 1890-tallet oppsto det en rekke forskjellige retninger som alle hadde det til felles at de brøt radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye. Disse retningene samler vi gjerne under paraplybetegnelsen modernisme.

2. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Denne framtidspessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke ut på 1900-tallet, og særlig etter utbruddet av den første verdenskrig, som ble et sjokk for mange: Dette var altså resultatet av den utviklingen som menneskene i den vestlige verden hadde trodd på så lenge.

3. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ble født i Vågå i 1859. Han vokste opp i nabokommunen Lom, men flyttet tidlig til Hamarøy i Nordland. Senere da Hamsun var konfirmant flyttet han tilbake til Lom, og konfirmerte seg i Lom stavkirke. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.

Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted, som også er blitt omtalt som reaksjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger. I norsk litteraturhistorie er det etter hvert brukt mange krefter for å forstå «gåten Hamsun», dvs. forholdet mellom den beundrede kunstneren og hans omstridte politiske synspunkter.

4. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.

5. Presenter romanen Sult.

-Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

6. Pek på modernistiske trekk i romanen sult.

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Henrik Ibsen og språkdebatten

Han startet i hovedsak med å skrive på dansk, men var veldig opptatt av språkspørsmålet som oppstod på 1800-tallet.
I perioder var han opptatt av norsk språktone og brukte norske ord og uttrykk i verkene sine. Mye av hans tid gikk med på å støtte ”riksmålet” – det fornorskede danske skriftspråket som ble utviklet av Knud Knudsen.
Han var enig i mye det Knudsen mente og var veldig aktiv i språkutviklingen.


Man kan dele språkutviklingen hans i 4 stadier:
- Han startet som dikter og skuespillerforfatter. I denne perioden skrev han dansk.
- Han møter Knud Knudsen og blir sterkt påvirket. Dermed drar han språket sitt mot norsk retning.
- Han blir ”kjøpt” av den norske avdelingen i danske Gyldendal og må rette seg etter deres kriterier med å skrive dansk igjen.
- I 1869 er han 1 av fire nordmenn på et nordisk språkmøte hvor man diskuterer å lage et likt språk – at dansk og svensk rettskrivning smelter sammen. Blant annet ble aa til å, man fikk liten forbokstav og øi og ei ble til øj og ej.

Han var politisk engasjert i denne språkdebatten og startet med skandinavisk rettskrivning. Han mente det var viktig å holde på kulturen og nøyde seg derfor ikke med å skrive dansk. Han var ikke fornøyd med samtiden i rettskrivingen og brøt klart ut. Som forfatter utviklet han et godt språkøre og ble god til å karakterisere personer i verkene sine. Han innførte mange særnorske språktrekk og uttrykk til dagligtalen. I tillegg utviklet han dobbelbestemming noe som skilte seg veldig fra det danske skriftspråket.

Norsk Språkhistorie på 1800-tallet

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging var at ute i Europa mente folk at språk var den viktigste faktoren for å bygge en nasjon.

2. Grunnloven bidro til å styrke nasjonalfølelsen og behov for eget språk. Språk og litteratur var preget av nasjonsbygging og egen stat. Fikk etter hvert landsmål og ”den dannede dagligtale”. Romantikken kan både sees på som en reaksjon på opplysningstiden, men også som en tilbakkevenning på holdningen gjennom kunst og lignende. Kjennetegn; gammel storhet. Så på gamle tide , hva som var bra, og ble inspirert av det. Det gamle og opprinnelige eller naturen var ”det ekte”. Noen varianter som var mer ekte og naturlige enn andre. Språket en organisme eller plante som skulle vokse videre uforstyrret. Et annet aspekt; vektleggingen av følelser, ting må harmonere med følelser. Esteikk, natur, barn, fjell – alt som ikke var menneskeskapt. Noen sentrale personer var Wergeland, Welhaven, Aasen, Munch, Hielm, Daae og Knudsen.

3. Henrik Wergeland (ivrig for fornorsking) og Johann Sebastian Welhaven var morsmålets besteforeldre. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.

4. Asbjørnsen og Moe dro jo rundt i hele landet for å samle inn eventyr, og da ble eventyrene fortalt på forskjellige dialekter. Da Asbjørnsen og Moe skrev disse eventyrene ned, skrev de det delvis på dansk, men fornorsket enkelte ord. Og dermed lagde de et eget skriftspråk.

5. Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”. -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Knud Knudsen mente det var usannsynlig at det norske folk skulle ”kaste” fra seg sine gamle talemåter og ta i bruk et nytt, konstruert skrift- og talespråk. Selv om han aldri skapte et eget skriftspråk, var hans innstats stor. Han jobbet som pedagog, og holdt seg for seg selv når det gjaldt språkdebatten; der tok Bjørnstjerne Bjørnson overhånd. Knudsen mente dessuten at dersom man ønsket en utvikling av språket, så måtte dette skje gradvis, noe som illustreres av sitatet; ”gradvishetens vei, ikke bråhastens vei”, bygge på den norske uttalen av dansk, såkalt ”dannet dagligtale”. Siden dette var knyttet til en avgrenset sosial gruppe, dempet han dette ved å kalle det ”den landsgyldige norske uttale”. Videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer – sakte men sikkert. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7. Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle konstruere et nytt, helnorsk skriftspråk. Mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele landet, og lette etter bygdemålene. Bymålet ignorerte han, fordi han mente at det hadde for mange likheter med dansk. Han ga ut to bøker; Det norske Folkesprogs Gammatikk (1848), og Ordbøg over det norske Folkesprog (1850).

8. Det Knud Knudsen mener med ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej” er at det bedre å lage språket gradvis, og la det utvikle seg. I stedet for å bli fort ferdig med det, sånn som han mente at Ivar Aasen gjorde.

9. Rettskrivningsmøtet i Stockholm var høydepunktet i den språklige skandinavismen (stod for å minke avstanden i skrivemåten mellom dansk og svensk). Både Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinavister, der to førstnevnte var norske representanter. Her var det gjort fremlegg om flere reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske språkene: latin istedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å istedenfor aa. På dette planet var svensk forbildet. Senere brukte *Ibsen den ”skandinaviske” rettskrivningen som et resultat av Stockholmsmøtet.

10. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmålet ble likestilt med det danske språket.

11. Grunnen til at undervisningen skulle foregå på barnenes eget talespråk var på grunn av jamstillingsloven.