Norsk Språkhistorie på 1800-tallet

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging var at ute i Europa mente folk at språk var den viktigste faktoren for å bygge en nasjon.

2. Grunnloven bidro til å styrke nasjonalfølelsen og behov for eget språk. Språk og litteratur var preget av nasjonsbygging og egen stat. Fikk etter hvert landsmål og ”den dannede dagligtale”. Romantikken kan både sees på som en reaksjon på opplysningstiden, men også som en tilbakkevenning på holdningen gjennom kunst og lignende. Kjennetegn; gammel storhet. Så på gamle tide , hva som var bra, og ble inspirert av det. Det gamle og opprinnelige eller naturen var ”det ekte”. Noen varianter som var mer ekte og naturlige enn andre. Språket en organisme eller plante som skulle vokse videre uforstyrret. Et annet aspekt; vektleggingen av følelser, ting må harmonere med følelser. Esteikk, natur, barn, fjell – alt som ikke var menneskeskapt. Noen sentrale personer var Wergeland, Welhaven, Aasen, Munch, Hielm, Daae og Knudsen.

3. Henrik Wergeland (ivrig for fornorsking) og Johann Sebastian Welhaven var morsmålets besteforeldre. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning åta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt.

4. Asbjørnsen og Moe dro jo rundt i hele landet for å samle inn eventyr, og da ble eventyrene fortalt på forskjellige dialekter. Da Asbjørnsen og Moe skrev disse eventyrene ned, skrev de det delvis på dansk, men fornorsket enkelte ord. Og dermed lagde de et eget skriftspråk.

5. Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, noe som kjennetegner norsk, og skiller det ut fra de andre skandinaviske språk.

Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.

Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” eksisterte ikke i det danske språk. Man ville heller sagt ”pige”. -

Jorden sin – Igjen en dobbel bøyning. I dansk kunne det holdt å si ”Sin jord”.

6. Knud Knudsen mente det var usannsynlig at det norske folk skulle ”kaste” fra seg sine gamle talemåter og ta i bruk et nytt, konstruert skrift- og talespråk. Selv om han aldri skapte et eget skriftspråk, var hans innstats stor. Han jobbet som pedagog, og holdt seg for seg selv når det gjaldt språkdebatten; der tok Bjørnstjerne Bjørnson overhånd. Knudsen mente dessuten at dersom man ønsket en utvikling av språket, så måtte dette skje gradvis, noe som illustreres av sitatet; ”gradvishetens vei, ikke bråhastens vei”, bygge på den norske uttalen av dansk, såkalt ”dannet dagligtale”. Siden dette var knyttet til en avgrenset sosial gruppe, dempet han dette ved å kalle det ”den landsgyldige norske uttale”. Videre baserte Knudsens taktikker seg på forandringer – sakte men sikkert. For eksempel – til manges frustrasjon på den tiden – viste han i 1850 et teaterstykke der man anvendte fornorskede ord som ”mat, tap og sak”, istedenfor ”mad, tab og sag”. Han ble, i motsetning til Aasen, ikke tatt godt imot. Wergeland var for fornorskingen, Bjørnstjerne Bjørnson spilte også på Knudsens side av banen.

7. Ivar Aasen ønsket ikke å fremheve noen av Norges mange dialekter da han skulle konstruere et nytt, helnorsk skriftspråk. Mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele landet, og lette etter bygdemålene. Bymålet ignorerte han, fordi han mente at det hadde for mange likheter med dansk. Han ga ut to bøker; Det norske Folkesprogs Gammatikk (1848), og Ordbøg over det norske Folkesprog (1850).

8. Det Knud Knudsen mener med ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej” er at det bedre å lage språket gradvis, og la det utvikle seg. I stedet for å bli fort ferdig med det, sånn som han mente at Ivar Aasen gjorde.

9. Rettskrivningsmøtet i Stockholm var høydepunktet i den språklige skandinavismen (stod for å minke avstanden i skrivemåten mellom dansk og svensk). Både Knudsen, Ibsen og Bjørnson var ivrige skandinavister, der to førstnevnte var norske representanter. Her var det gjort fremlegg om flere reformer som senere i stor del har vært gjennomført i alle de skandinaviske språkene: latin istedenfor gotiske bokstaver, små bokstaver i substantiv og innføring av bokstaven å istedenfor aa. På dette planet var svensk forbildet. Senere brukte *Ibsen den ”skandinaviske” rettskrivningen som et resultat av Stockholmsmøtet.

10. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmålet ble likestilt med det danske språket.

11. Grunnen til at undervisningen skulle foregå på barnenes eget talespråk var på grunn av jamstillingsloven.

Henrik Ibsen

1. Presenter Henrik Ibsen og plasser ham litteraturhistorisk. Maks 350 ord. Bruk hyperlenker.

Henrik Johan Ibsen ble født i 1828 og døde i 1906. Henrik Ibsen er en norsk dramatiker og antas å være verdens nest spilte dramatiker, etter Shakespeare. Ibsen skrev sine skuespill under epoken realismen og de er derfor preget av samfunnskritikk, kvinnefrigjøring og forbudte temaer som kjønnssykdommer og barn utenfor ekteskap.

Henrik Ibsen kom fra en velstående familie og vokste opp på en gård i Skien. Faren, Knut Ibsen, opplevde økonomisk nedgang og de ble nødt til å selge gården. Senere flyttet Ibsen til Grimstad, hvor han gikk i apoteklære, hvor han møtte Elise Birkedalen. Sammen fikk de en sønn, som Ibsen ville ha lite kjennskap til.
I 1950 begynte Ibsen på Heltbergs studentfabrikk i Kristiania. Der skrev han sitt første skuespill Catilina. Fra 1952 til 1957 arbeidet han ved Det norske Theater i Bergen. I 1957 giftet han seg med Suzannah Thoresen og sammen fikk de en sønn. Tiden fra 1864 til 1891 tilbragte Ibsen i utlandet. I 1967 skrev Ibsen Peer Gynt. Da han kom hjem ble han overrakt flere priser. Henrik Ibsen døde i 1906 i Kristiania.

Et Dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En Folkefiende (1882) er blant Ibsens mest kjente verk. Ibsen har preget forfatterskapet til flere betydningfulle forfattere. Eksempler på forfattere han har påvirket er Oscar Wild, Arthur Miller og John Lennon. Ibsen ble selv påvirket av Georg Brandes og Søren Kierkegaard. En rekke museer forteller om Ibsens livshistorie og forfatterskap og de ligger i Oslo, Grimstad og Skien. Ibsen-prisen ble opprettet i 2006 og skal gi 1,5 millioner kroner til vinneren som har gjort en verdig innsats i Ibsens ånd.


2. Gjør greie for ulike fasene i Henrik Ibsens forfatterskap. Maks 250 ord.

Henrik Ibsen har alltid vært inspirert av realismen. Skuespillene hans er preget av å være kritikk mot samfunnet. Ibsens forfatterskap kan deles inn i fire ulike faser:

1. Nasjonal-romantiske og historiske dramaer. Eksempler på slike dramaer er Fru Inger til Østeraad (1854) og Kongs-emnerne (1863).
2. Ide-dramaer. Eksempler på ide-dramaer er Peer Gynt (1867) og Kejser og Galilæer (1873)
3. De realistiske samtidsdramaer. Eksempler på denne type dramaer er Samfundets støtter (1877) og Et Dukkehjem (1879).
4. Psykologiske og symbolske dramaer. Vildanden (1884) og Når vi døde vågner (1889) er eksempler på slike dramaer.


3. Hva innebærer ”den retrospektive metoden” som kjennetegner Henrik Ibsens dramaer? Bruk noen eksempler fra Villanden til å vise hvordan metoden er tatt i bruk. Maks 400 ord. 

Den retrospektive metoden er en fortellerkunst som brukes blant annet i skjønnlitteratur og teater, med bakgrunn for en nåtid handling. Ibsen ble etterhvert kjent for å skrive i ''nåtid'' det som skjer i nåtiden, er hele tiden en konsekvens av noe som har skjedd før. et eksempel på dette er ''vildanden'', der fortiden blir avdekket gjennom dialogen i nåtiden. med andre ord får publikum innblikk i historien bak konflikten gjennom samtaler mellom karakterene som ikke har møtt hverandre på lang tid. Denne skrive måten var normalt tatt i bruk i realistiske og kritiske samtids dramaer fra realismen. Selv om det ikke var Ibsen som oppfant denne skrive måten er han ev av de meste kjente retrospektive forfatterne vi kjenner til. Han brukte det ofte i skuespillene sine og ente opp med sin egen versjon.

Eksempel fra Villanden:

Gregers: Nei, det hører jeg. Men jeg måtte da se deg og tale med deg; for jeg reiser visst snart igjen. - Ja, vi to gamle skolekamerater, vi er riktignok kommet langt bort fra hinannen, du; vi har nu ikke sett hinannen på seksten-sytten år.

Kilder: 

[http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen] [01.11.09]
[http://www.ibsen.net/index.gan?id=71949&subid=0] [01.11.09]

Det moderne gjennombrudd

1.Litteraturens program

Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Målet med denne formuleringen var at diktingen skulle være så realistisk, virkelighetsnær, og ikke minst at den kunne forbedre samfunnet. Dette uttrykte han i sin berømte programformulering.

2. Realismebegrepet

Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Begrepene realisme og naturalisme ble begge brukt i samtida, og naturalismen må regnes som en retning innenfor realismen. Både realister og naturalister ville øve samfunnskritikk. Begge tok et oppgjør med romantikken. Begge ville skildre samfunnet slik at nød. Undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt. Med de var uenige om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv. Realistene hadde som utgangspunkt at mennesket har en vilje, at det kan velge å ta et ansvar, at det kan velge en moral – at det kan gripe inn i sitt liv. Realistene ble derfor oppfattet som optimistiske. Naturalistene hevdet at menneskelivet er bestemt av arv og miljø – at det enkelte individ selv i liten grad kan forandre det. En naturalistisk roman kunne ikke enda godt. Derfor ble naturalistene oppfattet som pessimistiske.

Realismen og naturalismen hadde også forskjellig skrivemåte. Realistene ville ”avdekke virkeligheten”, og valte stoff ut fra det budskapet de ville ha fram. Hos naturalistene skulle ”hele sannheten” fram.

3. Bjørnstjerne Bjørnson

Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson ble født den 8. Desember 1832 på Kvikne. Og i Paris 1910 døde han. Han sleit på skolen i sine unge år, og strøk i flere fag. Da tok han beslutningen: ”Jeg vil være dikter. Jeg vil ingen eksamen ta”. Bjørnstjerne var en norsk forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han er kjent som en av de fire store, som er Ibsen, Kielland, Lie og han selv. Bjørnson er i dag mest kjent for å ha skrevet nasjonalsangen, men også Bondefortellinger og Faderen har fått anerkjennelse. I 1903 ble han tildelt Nobels litteraturpris for å ha vært den første til å introdusere kritisk realisme til Norge i dramaet En Fallit.

4. Faderen

Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Realismen handler om at hver enkelt person kan forandre samfunnet om man har lyst til det. Om man har penger og makt, så får man det som man vil. Dette kommer til uttrykk i novellen Faderen når faren betaler presten gang på gang for at sønnen skal få den beste plassen i konfirmasjonen sin, det beste bryllupet og den beste begravelsen.

Den siste revejakta

Det blir laget mange filmer hvor man bruker adaptasjon. Bøker er som regel det de fleste bruker og går utifra når de setter seg ned og skal lage en ny film hvor adaptasjon taes i bruk. Målet er å formidle det samme som boken gjør. Dette er ikke en lett oppgave, og scener blir slettet og/eller lagt til. De hendelsene du kanskje syntes var noen av de beste i boken, er ikke sikkert kommer med i filmen. Jeg fikk lest opp flere utdrag fra romanen "Den siste Revejakta" og sett filmen etterpå.

Alt i alt så synes jeg at filmen får frem det samme budskapet som romanen gjør, og de handler jo stort sett om det samme. Men helt like er de riktignok ikke.

At hovedpersonen dealer hasj i oslo er det samme i filmen og romanen, men frykten for lovens lange arm er helt forskjellig. I boka er aldri politiet noe særlig etter dem, og de er aldri inne til avhør. Mens i filmen er politiet etter dem konstant, og frykten de har blir en realitet. 

Fortellernivået i boka og filmen er totalt forskjellig selvfølgelig. I boka går alt igjennom hovedpersonen Carl, og det er en jeg-forteller. Hele boka handler om at Carl sitter i syden og ser tilbake på det som har skjedd, på selve handlingen i boka. Da dette er praktisk talt umulig å få til i film, da det bare fungerer om man har en jeg-person som man hører stemmen til av og til. Og da helst ikke alt for ofte, for om det blir for mye av det fungerer det ikke som film, og det blir nærmere lydbok enn film.

Så den store forskjellen blir da at i boka får man mer kjennskap til følelsene til Carl, og for at man skal kunne kjenne Carl nesten like så godt i filmen blir man nødt til å legge til visse bildeligeting, som det med politiet, for at Carl skal være den samme personen i både boka og filmen.

 

Særemne

Så langt har jeg blitt ferdig med å lese boka "Brødre i blodet" og sett filmen som er basert på denne boka, nemlig "Elling". Foreløpig har jeg ikke skrevet noe på oppgaven, men jeg har tatt mange notater underveis i lesingen. Planen er at jeg begynner for fult i morgen, mandag.

Kildekritikk

Den enkleste måten å vise hvor du har fått kildene dine fra, og hvor i teksten du finner det, er ved hjelp av fotnoter. Du finner f. eks et ett-tall i teksten, og da er det bare å se nederst på siden, så finner du ut hvor dette er hentet fra. 

Pålitelige kilder er det viktigste når det gjelder kildebruk. Man må være kritiske til det man leser, spesielt på internett og da wikipedia som mange bruker. Det kan være lurt å sjekke kildene som er listet opp på wikipedia-sida først, i og med at hvem som helst kan legge ut ting på wikipedia. Ting man finner i bøker kan man som oftest stole på. 

Kilder er en stor hjelp i skolehverdagen, for om man kan bruke dem riktig så sparer man masse tid!

Adapsjon

I dag i norsktimen har vi først lest litt av boken Den siste revejakta av Ingvar Ambjørnsen. Deretter så vi filmen med samme navn. Boka og filmen var ganske like, men det var selvfølgelig noen forskjeller. For eksempel så var en viktig del av boken at Carl, som er hovedpersonen, skrev i en slags dagbok, og at han var redd for skyggen. Men i filmen var det ingenting om dette, da det er veldig vanskelig å lage en film om hva som foregår oppi hodet til Carl. Det var dessuten mye mer fokus på politiet i filmen. Men jeg har jo ikke lest hele boka, så jeg vet ikke alle forskjellene som finnes. Kanskje jeg leser boka en gang jeg har tid..

Fordypningsoppgave

Vi, altså 3std, har fått i oppgave å skrive et særemne som skal være ferdig til høstferien. I forbindelse med denne oppgavenen har jeg tenkt til å lese den tredje Elling-boka som heter "Brødre i blodet", samt se den første filmen om Elling. Filmen er altså basert på boka, noe som er kalt adapsjon. Det vil si at man lager en film med utgangspunkt i en skrevet tekst. Jeg har foreløpig ikke begynt noe nevneverdig, men skal skaffe meg boka iløpet av de nærmeste dagene.

Planen er da å først lese boka, for så å se filmen. Når jeg er ferdig med det håper jeg at jeg har noe vettugt å si, og at det ikke blir bare fjas.

Men nå får jeg sove sånn at jeg er opplagt til norsktimen i morgen.