Landskap med gravemaskiner

Diktet er skrive av Rolf Jacobsen (1907- 1994), og besto i samlinga ’’Hemmeleg liv’’ som vart utgjeve i 1954. Etter at ein får lese teksta, skjønner ein at Jacobsen hadde ei meining om landskapsutviklinga. Jacobsen fokuserte på å levere bodskapen i diktet til lesarane, og fraheld seig frå rim, rytme og gjentagelsar.

Dikta handlar for det meste om korleis den teknologiske utviklinga misbrukar og tek over naturen. Jacobsen har tenkt nøye på orda han har brukt i diktet, for dei kan ha fleire tydingar. Gravemaskinane blir samanlikna med dyr utan kjensler som er skapt for å arbeide i århundre utan å høyre ei klage frå dei. Vi forstår fort at dikta prøver å fortelje oss at naturen og landskapa til jorda er forverdfull til å bli øydelagt med forurensing, nye byggingar og teknologisk utvikling.

Dikta startar med å skildre seksgravemaskinar som et av skogar. Gravemaskinane blir skildra med bindande auge, lenkjar om føtene og svoltne mager. Oppgåva deira er å gjøre om vadefuglane, pelikanane og blåklokkene til asfalt og byggingar. Sitatet ’’ Er dette ei slags helvete?’’ kjem opp midt i diktet. Dette fordi Jacobsen sjølv har eit nært tilhøve til det naturlege landskapet og blir forvirra når han ser dette.

Vendepunktet i diktet er skrive med sitatet ’’For vadefuglar. For dei altfor kloke pelikanar’’. Vadefuglane og pelikanane kan sjølv skildrast ut frå utsjånaden med store nebb, lange tynne struper som dei samlar mat med. Dette kan vere assosiasjonar til gravmaskinane som et på det naturlege landskapet vårt.

Menneska står bak dette, og vi utryddar ressursane så det kanskje ikkje er noko igjen til komande generasjonar. Det er vi menneske som er ansvarleg for dette og må finne dette til noko betre.

Knut Hamsun (1859-1952)

1. Gjør kort rede for særtrekk ved modernismen som litterær retning.

På slutten av 1890-tallet oppsto det en rekke forskjellige retninger som alle hadde det til felles at de brøt radikalt med alle gamle uttrykksformer og eksperimenterte med å utvikle nye. Disse retningene samler vi gjerne under paraplybetegnelsen modernisme.

2. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?

Mot slutten av 1800-tallet begynte enkelte forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. De følte seg hjemløse og fremmedgjort i det de opplevde som en kald og kaotisk verden, der det menneskelige fikk stadig lavere status. Denne framtidspessimismen ble atskillig mer utbredt et stykke ut på 1900-tallet, og særlig etter utbruddet av den første verdenskrig, som ble et sjokk for mange: Dette var altså resultatet av den utviklingen som menneskene i den vestlige verden hadde trodd på så lenge.

3. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ble født i Vågå i 1859. Han vokste opp i nabokommunen Lom, men flyttet tidlig til Hamarøy i Nordland. Senere da Hamsun var konfirmant flyttet han tilbake til Lom, og konfirmerte seg i Lom stavkirke. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.

Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted, som også er blitt omtalt som reaksjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger. I norsk litteraturhistorie er det etter hvert brukt mange krefter for å forstå «gåten Hamsun», dvs. forholdet mellom den beundrede kunstneren og hans omstridte politiske synspunkter.

4. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Hamsun er en nyromantiker fordi tekstene hans var fulle av natur og følelsesskildringer. Han skrev også subjektivt, som var typisk for nyromantikere, som forklarte hvordan han så ting i sitt eget hode.

5. Presenter romanen Sult.

-Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

6. Pek på modernistiske trekk i romanen sult.

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Henrik Ibsen og språkdebatten

Han startet i hovedsak med å skrive på dansk, men var veldig opptatt av språkspørsmålet som oppstod på 1800-tallet.
I perioder var han opptatt av norsk språktone og brukte norske ord og uttrykk i verkene sine. Mye av hans tid gikk med på å støtte ”riksmålet” – det fornorskede danske skriftspråket som ble utviklet av Knud Knudsen.
Han var enig i mye det Knudsen mente og var veldig aktiv i språkutviklingen.


Man kan dele språkutviklingen hans i 4 stadier:
- Han startet som dikter og skuespillerforfatter. I denne perioden skrev han dansk.
- Han møter Knud Knudsen og blir sterkt påvirket. Dermed drar han språket sitt mot norsk retning.
- Han blir ”kjøpt” av den norske avdelingen i danske Gyldendal og må rette seg etter deres kriterier med å skrive dansk igjen.
- I 1869 er han 1 av fire nordmenn på et nordisk språkmøte hvor man diskuterer å lage et likt språk – at dansk og svensk rettskrivning smelter sammen. Blant annet ble aa til å, man fikk liten forbokstav og øi og ei ble til øj og ej.

Han var politisk engasjert i denne språkdebatten og startet med skandinavisk rettskrivning. Han mente det var viktig å holde på kulturen og nøyde seg derfor ikke med å skrive dansk. Han var ikke fornøyd med samtiden i rettskrivingen og brøt klart ut. Som forfatter utviklet han et godt språkøre og ble god til å karakterisere personer i verkene sine. Han innførte mange særnorske språktrekk og uttrykk til dagligtalen. I tillegg utviklet han dobbelbestemming noe som skilte seg veldig fra det danske skriftspråket.